Via Augusta

Pilegrimsveien Via Augusta er en kort, behagelig og ikke minst interessant vandrerute som er blitt gjenåpnet i løpet av de siste årene. Den starter i den gamle fønikiske handelsutposten Gadir som ble etablert ca. år 1100 f.Kr. på sydkysten av den iberiske halvøy, og var senter for handelen i denne delen av Middelhavet. Byen heter i dag Cádiz og innbyggerne der kalles for Gaditanos.

Selve vandreruten er ikke så lang, bare 179 km, og går nordover gjennom byene San Fernando, Puerto Real, El Puerto de Santa Maria, Jerez de la Frontera, Utrera og Dos Hermanas, eller Alcalá de Guadaira, samt flere tettsteder og landsbyer før den ankommer Sevilla. Innmarsjen er enten fra syd eller fra sydøst avhengig av de siste veivalg.

Det gamle handelsstedet Cádiz er fortsatt en travel havneby der den ligger godt beskyttet i en stor bukt, men det kan virke som om det er turistnæringen som er mest i vekst, og det er forståelig da det er en trivelig by med mange gode hoteller og restauranter. Byen har også mye historie da bl. a. Sigurd Jorsalfar etter sitt besøk i Santiago brukte stedet som base for sin flåte på vei til Jorsal og Miklagard. Det var også her at Cristobal Colón, bedre kjent som Christopher Columbus, la ut på sin andre oppdagelsesreise med sin flåte på 17 skip. Det er også lett for oss i vår tid å ta seg fram til Cádiz fra Madrid og fra Sevilla både med tog og fly.

Det er pilegrimsforeningen Asociación Gaditana Jacobea Via Augusta i Cádiz som har rekonstruert og merket veien i tråd med statuttene for den nasjonale sammenslutningen av lokale pilegrimsforeninger. De arbeider frivillig med gjenåpning, merking og gjennomføring av fellesvandringer. Denne innsatsen er prisverdig og til stor nytte for oss som er opptatt av dette arbeidet og ser på det som et eksempel til etterfølgelse. Turistkontoret i gamlebyen i Cádiz er også behjelpelig med oppdatert informasjon. Cádiz er en hyggelig by å besøke når man skal starte en vandring, eller "bare" som opplevende turist.

Overnattingsmulighetene er foreløpig mest på små hoteller og hostaler på de mindre tettstedene, mens de større byene som Cádiz, El Puerto de Santa Maria, Jerez, Utrera, Dos Hermanas og Alcalá også har flotte turisthotell. Det er så få pilegrimer som går denne nyåpnede ruten ennå, at det er ikke rukket å bli etablert rene pilegrimsherberger så langt. Men det har vist seg ellers i Spania at jo flere pilegrimer som tar i bruk de forskjellige nye rutene, jo flere fastboende er det som ser muligheten i å etablere en virksomhet på hjemstedet i stedet for å flytte i jakten på et levebrød. Det er jo en fin tanke å ha når man betaler for mat og overnatting ute på landsbygda. Flere landsbyer oppe i nord har overlevd takket være det.

Det er flere flotte byer å besøke på denne ruten og den mest kjente av dem er vel Jerez de La Frontera, sherrybyen. Selv om man ser bort fra at byen er sherryens hjemsted så er den full av historie og opplevelser. Byens matkultur er viden berømt av gode grunner. På barene og restaurantene nytes de friterte småsardinene, boquerónes, sammen med et lite glass sherry fino eller man velger litt spekeskinke, hamon serano. At pilegrimskirken, Jakobskirken, er så forfallen at den er stengt inne av blikkplater er derimot et trist syn. Det er heldigvis ikke byens katedral og de andre imponerende byggverk, også de fra romertiden.

Men vi skal heller ikke unnlate å nevne El Puerto de Santa Maria, som er den byen man er så heldig å få besøke dagen før man kommer til Jerez. Den er kjent som den store tyrefekterbyen i Andalucia og har en imponerende Plaza del Toro hvor toreadorene får vist sine ferdigheter. El Puerto, som byen ofte kalles i dagligtale, er også høyt verdsatt for sine tradisjonelle kokekunster. Det er enkel, men meget velsmakende, tradisjonsmat som lages med stor respekt for de flotte råvarene. Spesielt vises det stor dyktighet i tilberedning av sjømat, også av arter som vi ikke forbinder med gastronomi. Da dette området over lengre tid har hatt tett kontakt med utlandet gjennom skipsfarten er byen også preget av mattradisjoner fra bl. a. Mexico, Marokko og Midtøsten. Det er derfor ikke kjedelig å spise i El Puerto.

Når man så har kommet fram til regionhovedstaden Sevilla, målet for denne vandreetappen, men som også er startpunktet på Via de la Platas ferd videre nordover til Santiago, har man på nytt mange opplevelser å glede seg til. Dette mens man tar en pust i bakken for så å fortsette nordover, eller før man bryter av for å reise heim, for selvfølgelig å fortsette ved neste høve.

Sevilla er en fargerik perle, en perle med mange lys og smaker, og byen er antagelig mest kjent som flamencoens hovedstad og høyborg, både for dansen, sangen og gitarspillet. Det er riktig, for her presteres det mange kunstverk, både på dansescenene og på restaurantkjøkkenene. En må også kunne si at enkelte av museene er kunstverk i sine framsyninger.

Pilegrim, gled deg!