Compostelaen

Helt siden vandringene til St. Jakobs grav spontant oppsto på 8-9oo-tallet var det et ønske fra pilegrimene om et synlig bevis på at man hadde vært i Santiago de Compostela. Til å begynne med ga Kirken pilegrimen et kamskjell. Denne ordningen ble etter hvert misbrukt, da mange plukket skjell og solgte til alle som måtte ønske å kjøpe et, selv om de ikke var kommet som pilegrim. Til tross for at Kirken både truet med, og straffet, disse selgerne med excommunion (bannlysing), ble dette så utbredt at man på 1200-tallet innførte såkalte bevisbrev. Disse var vanskeligere å kopiere, og ble den direkte forgjenger til det vi i dag kjenner som Compostelaen.  

Ekteparet De katolske monarkene Isabel I av Castilla og Ferdinand II av Aragon fikk igangsatt byggingen av et kombinert hospital og herberge i Santiago; Hostal de los Reyes Catolicos. Ved å vise frem Compostelaen fikk syke pilegrimer gratis opphold og medisinsk behandling i inntil tre dager på sykehuset. Hostalet hadde en flerspråklig stab av leger, sykepleiere og prester som var på vakt hele døgnet, og ble det viktigste sykehuset i Galicia. Sykehuset ble senere senter for Det medisinske fakultet ved Universitetet i Santiago de Compostela, før det i 1954 ble ombygd til et staselig, statlig drevet Paradorhotell. Hotellet fortsetter tradisjonen med gjestfrihet for pilegrimer, og tilbyr gratis middag for ti pilegrimer, ved at de legger frem Compostelaen.

På 1900-tallet økte strømmen av mennesker til Jakobs grav. Ikke alle kom som pilegrimer, mange kom med buss eller bil, og så det som en hyggelig feriereise. Andre instanser enn kirken begynte også å utstede beviser på at man hadde besøkt helligdommen. Katedralen i Santiago besluttet derfor at pilegrimer måtte bekrefte sin vandring, sammenhengende gå eller ri de siste 100 km eller sykle de siste 200, og innførte bruken av pilegrimspass som en dokumentasjon av dette.

På pilegrimskontoret må man fylle ut et spørreskjema; navn, kjønn, alder, nasjonalitet, yrke, hvilken Camino man har gått, og fra hvilket startsted, om man har gått, syklet eller ridd, og om man har gått av religiøse, religiøse/kulturelle eller ikkereligiøse årsaker. Likeså blir pilegrimspasset nøye gransket, for å luke ut de som forsøker å jukse seg til en Compostela. 

Compostelaen fremstår som et slags diplom, er trykket på kremgult papir, og med signaturen til katedralens pilegrimsdelegat påtrykket. Den latinske teksten bekrefter at pilegrimen har kommet til apostelens grav av religiøse årsaker, og pilegrimens navn blir påført for hånd, ofte i en latinsk form.

Teksten kan oversettes slik:
Kapitélet ved denne metropols hellige apostoliske St. Jakobs katedral, vokter av St. Jakobs alters segl, til alle trofaste og pilegrimer som kommer fra overalt i hele verden som en handling av hengivenhet etter løfte eller lov til apostelens grav, vår skytshelgen og Spanias beskytter, bekrefter i nærvær av alle som leser dette dokument at …. andektig har besøkt denne hellige kirke av religiøse årsaker.

Jeg bekrefter at jeg overlater ham (henne) dette dokument, godkjent av denne hellige kirkes segl.

Gitt i Santiago de Compostela (dag) (måned) (år).

De som ikke har gått pilegrimsruten av religiøse årsaker får også en bekreftelse på sin vandring. Teksten på dette dokumentet er på spansk, og kan oversettes slik:
Den hellige apostoliske katedral i metropolen Santiago de Compostela uttrykker sin varme velkomst til apostelen St. Jakob den eldres grav, og ønsker at den hellige apostel, i overflod, gir deg sin nåde for din pilegrimsreise.